Her er en oversikt over hvordan dere siterer kilder. Dere kan også se en powerpoint fra UB laget særlig for huminf i Xtra-ressurser for studenter på websidene våre.
Dere plikter også å ha lest UiBs Bruk av kjelder i skriftlege arbeid ved UiB, som bl.a. forklarer når man skal oppgi referanser og hva som regnes som plagiat.

Eksamensoppgavene i IKT og læring kommer enten til å ta utgangspunkt i en av læringsplattformene vi har sett på og be dere om å analysere og diskutere denne, eller du vil bli spurt om å designe et læringsopplegg på lignende måte som vi gjorde sist onsdag. Uansett oppgavetype forventer vi at dere kan gi eksempler på måter læringsplattformen blir brukt i læring, at dere kan diskutere fordeler og ulemper (hva muliggjøres? hva er ikke mulig?) og at dere kan trekke inn pensum i diskusjonen. I eksamenslesningen bør dere altså sørge for å finne fram til eksempler dere kan bruke (f.eks. hvordan brukes egentlig blogger i læring? søk på nettet og finn ut av det!) og dere bør lese pensum godt og merke dere poeng dere syns er viktige i en diskusjon om IKT og læring.

I dag er siste gang vi møtes. I tillegg til å diskutere gruppearbeidet fra sist gang, og gjøre en kjapp evaluering av emnet, kommer vi til å jobbe med en eksamenslignende oppgave. Den kan dere lese her:

De siste årene har en kollaborativ skriveplattform som kalles wiki blitt mer og mer vanlige.
a) Forklar hva en wiki er ved å beskrive typisk funksjonalitet. Bruk gjerne eksempler på kjente wikier.
b) Hvordan kan wikier brukes i læringssammenhenger? Gi eksempler.
c) Hvordan kan medier for læring generelt klassifiseres og analyseres? Gi en kort oversikt over medier for læring og nevn én eller flere eksempler på hver kategori. Hvordan kan wikier plasseres innenfor denne klassifiseringen?
d) Hvilke føringer legger asynkrone diskusjonsfora på kommunikasjonen i en læringssammenheng? Hvordan kan dette utnyttes, og hva må man tar høyde for når man vil bruke et slikt medium? Illustrér dine poeng ved å trekke frem (tenkte) eksempler av læringsaktiviteter eller læringssammenheng.
e) Beskriv og begrunn kort hva man etter din mening kan legge i begrepet ‘pedagogisk merverdi’. Svar enten på grunnlag av din fremstilling i a) – d), eller på et generelt (IKT og lærings-) grunnlag.

Onsdag 15/11
9.30-10.00: Maria
10.00-10.30:
10.30-11.00:
11.00-11.30:

torsdag 16/11
9.30-10.00:
10.00-10.30: Morten
10.30-11.00: Hilde
11.00-11.30: Karin

Her er lenker til de artiklene som kan være relevante for de av studentene som vil dykke litt mer ned i det jeg snakket om

http://infodesign.no/artikler/Selvfremstilling_100106.pdf
http://infodesign.no/artikler/Openness_in_Communication_Jon_Hoem_300406.pdf
http://infodesign.no/artikler/LMS_vs_PP_v10.pdf
http://infodesign.no/artikler/Strategies_and_tactics_2006.pdf

Dersom noen er interessert lar det seg også gjøre å få en demotilgang til eLogg.

I dag skrev vi wiki selv. Jeg hadde satt opp en enkel, gratis en på huin102.pbwiki.com, og alle satte i gang med å skrive sider om forskjellige emner. Etter ti minutter byttet vi og redigerte på hverandres sider. Så la vi til lenker og bilder. I andre timen diskuterte vi bruk av wikier og kollaborativ skriving.

Vi ble enige om å gjennomføre “referatprosjektet”, som blir en kombinasjon av repetering til eksamen og utprøving av en konkret bruk av IKT i læring. Alle skal lage minst en side i wikien som gir et sammendrag av en artikkel på pensum eller et temaområde innenfor pensum. Så jobber vi med krysslenking, redigering osv – og ender forhåpentligvis opp med et fabelaktig repetisjonsverktøy og et fruktbart kollektivt arbeidee med stoffet.

• McEnery, Tony & Andrew Wilson (2001) Corpus Linguistics (2nd edition). Edinburgh University Press. Kap. 1, 2, 3, 4.
• Koenraad de Smedt: Nettkompendium i korpuslingvistikk.
• Claus Huitfeldt (1999). “Tekstkoding og tekststrukturer.” I Aarseth, Espen (red.) Datahåndbok for humanister. Oslo: Gyldendal. 123-146. (i kompendiet)
• Jopp, Carsten (2001). “Reell læring i virtuell by. Bruk av virtual-reality-omgivelser i (språk-) læringen. 
I: (d.s.)(red.): IKT og læring i humanistisk perspektiv. Utforsking av ny læringspraksis i høyere utdanning. Oslo, Cappelen Akademisk. 79-93. (i kompendiet)
• Jopp, Carsten (2001). “Reell læring i virtuell by. Bruk av virtual-reality-omgivelser i (språk-) læringen. 
I: (d.s.)(red.): IKT og læring i humanistisk perspektiv. Utforsking av ny læringspraksis i høyere utdanning. Oslo, Cappelen Akademisk. 79-93.
• Feilberg, Julie (2001). “Samarbeid i virtuelle rom. Problembasert læring ved hjelp av IKT”. 
I: Carsten Jopp (red.): IKT og læring i humanistisk perspektiv. Utforsking av ny læringspraksis i høyere utdanning. Oslo, Cappelen Akademisk. 50-69. (i kompendiet)
• Laurillard, Diana (2001). “A framework for analysis”, “Designing teaching materials”, “Setting up the learning context”.
I: (d.s.). Rethinking University Teaching : a conversational framework for the effective use of learning technologies. London og New York, Routledge. 81-90 og 181-213. (i kompendiet)
• Ludvigsen, Sten: Læring og IKT – Et perspektiv og en oversikt., 2005. Universitetsforlaget, Oslo. I: Brøyn, Tore & Schultz, Jon Håkon (red.) IKT og tilpasset opplæring. s. 158-183. (Denne er delt ut på forelesning uke 44.)
• Dibbell, Julian. “Rape in Cyberspace or How an Evil Clown, a Haitian Trickster Spirit, Two Wizards, and a Cast of Dozens Turned a Database Into a Society.” Village Voice Vol. 38 No. 51 (December 21 1993). (Denne er tilgjengelig i mange kopier på nettet – søk og finn.)
• Blood, R. 2000. ‘Weblogs: a history and perspective.’ Rebecca’s Pocket. 7/9/2000 <http://www.rebeccablood.net/essays/weblog_history.html>
• Walker, Jill “Weblogs: Learning in Public.” On the Horizon Vol 13, Issue 2, 2005. 112-118. <http://jilltxt.net/txt/Weblogs-learninginpublic.pdf>
• Oppgitte nettbaserte tekster til tekstkoding fra Claus Huitfeld.

Dette utgjør samlet ca 500 sider.
Selvvalgt pensum til semesteroppgaven
I tillegg skal dere selv finner fram til ca 200 sider med pensum til semesteroppgave. Dette gjøres i samråd med faglærere, og skal brukes som bakgrunnslitteratur for oppgaven i kombinasjon med det faste pensumet.
Praktisk pensum
I tillegg regnes praktisk kjennskap til bruk (lesing, redigering av og posting til) blogger og Wikipedia til pensum. Det samme gjør et brukerkjennskap til enCore-plattformen som vi brukte i uker 42 og 44. Dere kan bli spurt om å analysere disse formene og deres bruksmønster m.h.a. teori på pensum til eksamen. Det vil her selvsagt være en fordel om dere har lest litt rundt dette – f.eks. sett på forskjellige typer blogger, lest om Wikipedia, osv. Dette beregnes som tilsvarende 300 sider skriftlig pensum.

Tilsammen tilsvarer dette 1000 sider, som er normen vi opererer med for 15 studiepoengsemner.

Resten av denne posten handler om semesteroppgaver innen IKT&læring, men dere oppmuntres selvsagt også til å skrive i de andre temaemnene.

Tema
Hva skal jeg skrive om?
Erfaringen viser at man får mest utbytte av en semesteroppgave når man kan relatere det man skriver om til noe man har “lurt på” tidligere.

• Kanskje du har vært med på, hørt om eller oppdaget et IKT-basert ‘opplegg’ en gang, og vil nå finne mer ut om det, beskrive, sette det inn i en teoretisk ramme?
• Eller du studerer/har studert et annet fag og vil finne ut og skrive om hva slags (IKT-) ressurser og muligheter som finnes innenfor det feltet?
• Eller du fristes av de “store spørsmålene”, og vil avklare hva f.eks. et begrep som eLæring egentlig innebærer, eller hvilken rolle kommunikasjonen spiller?
• UiBs satsning på Studentportalen er også interessant. Denne bør vi (noen?) ta en nærmere kikk på, der finnes det mye “å ta av”!

Som vi også har sett så langt innenfor kurset, er IKT og læring et stort og komplekst område. Evnen til å kunne orientere seg på egen hånd er viktig. På denne måten blir det å finne frem til et tema man vil fordype seg i den første delen av oppgaven. Tilsvarende står du fritt når det gjelder valg av tema (selvfølgelig innenfor kursets fokus).

Konkret…
Nedenfor foreslås det fire oppgavetyper: teoretiske, utforskende/undersøkende, analytiske og produktorienterte oppgaver. Noen av forslagene er formulert nokså vide. Disse er ment som et utgangspunkt som kan gi dere idéer, og dere kan selv ‘skreddersy’ etter eget behov (gjerne i dialog med meg). Noen oppgaver er nokså konkrete og ‘ferdigformulerte’. Her er det bare å sette i gang.

De som vil skrive en oppgave innenfor temabolken IKT & læring bes om å ta kontakt med meg – enten kort per epost eller i timen – for nærmere avtale om tema og pensum. De som vil skrive om korpus eller tekstkoding tar kontakt med Koenraad de Smedt eller Claus Huitfeldt. Det er anledning til å få tilbakemelding/innspill/veiledning av meg én gang under skriveprosessen.

Pensum
Et “startpensum” kan dere få i samråd / samarbeid med meg. En viktig del av oppgaven er å finne frem til egnete kilder selv, og å vise, gjennom kvalifisert bruk av disse, at dere har oppøvd kildekritiske evner.
Mulige oppgaver

1. Teoretiske oppgaver
• Med utgangspunkt i Diana Laurillards analysemodell for medietypene (som skiller mellom narrative, interaktive, adaptive og produktive medier): Diskuter modellen og gjør rede for dens styrker, svakheter og underliggende premisser. Hvilke andre modeller kan tenkes?
• Hvorfor brukes IKT i en læringssammenheng? Skisser noen utgangspunkt og drøft disse i et kritisk lys. Illustrer vha. eksempler.
• Fra IT til IKT: Hva slags kommunikasjon muliggjør digitale medier, og hvilken betydning kan dette ha i en læringssammenheng? Illustrer ved hjelp av eksempler.
• Vi lever i et samfunn der læring i økende grad foregår med innslag av IKT. IKT-systemer programmeres etter

2. Utforsking / undersøkelser
• Blogger, wikier og andre sosiale nettfenomen er forholdsvis nye sjangre som kan være interessant for bruk i læringen. Velg en av disse og diskuter: i hvilke læringssammenheng brukes disse, hva er anvendelsesmulighetene (potensiale), og hvordan kan disse støtte under kommunikasjon og læring?
• Den forholdsvis nye emnekart-standarden (topic maps) blir av mange ansett som svært interessant i en læringssammenheng (se f.eks. emnekart innen læring og http://www.emnekart.no/). Hva er emnekart? Kan de ha et potensiale innen læring? (Dette er gjerne en kombinert oppgave som dekker delemnene tekstkoding og IKT og læring)
• Hva er et LMS, Learning Management System (=Studentportalen)? Beskrivelse, funksjoner, bruksområder. Evt. sammenligning av to systemer.

3. Analyse
• Beskriv og analyser et (eksisterende eller fiktivt) læringsopplegg der IKT inngår som en sentral del. Gjør rede for bruken og funksjon av IKT i denne sammenhengen, med særlig vekt på de læringsmessige og kommunikative forholdene.
• Ta utgangspunkt i Stasi-rollespillet som ble ledet av Jeffrey Schneider og analyser det i forhold til et eller flere teoretiske perspektiv. Se f.eks. i artiklene til Jopp, Feinberg og Dibbell etter interessante vinklinger.

4. Produkter
• Lag (en del, en skisse, eller en prototyp av) et ‘læringsopplegg’ der IKT inngår som en sentral del. Begrunn bruken av IKT og beskriv hvordan den kan påvirke læringsprosessen. (Dette gjerne i forbindelse med en annen HUIN102-kursmodul).

Tidligere oppgaver (eksempler)
• Om det kroppslige sitt fravær i samarbeid på nett
• Kan man lære noe av dataspill?
• Ei utgreiing om bruken av IKT i læring og undervisning, med utgangspunkt i to skular
• Weblogg – utforsking av en ny genre innen IKT-baserte medier og en skisse av dens potensiale i en læringssammenheng
• IKT i undervisningen – praktiske eksempler
• Hvordan kan man definere ‘interaktivitet’?
• Gregram – En skissering av utviklingen av et pedagogisk program for innøving av grammatiske ferdigheter i klassisk gresk (kombinert oppgave m/ programmeringsundervisning)